Imovane Zopiclone – angitt bare for kortsiktig bruk
Imovane Zopiclone er angitt for kortsiktig behandling av voksne hos voksne. Den godkjente voksendosen er 7,5 mg tas like før sengetid i opptil 4 uker. Medsafe har ikke vurdert sikkerheten og effekten av langvarig bruk. Bruk av zopiklon i lengre tid enn 4 uker bør betraktes som «off-label».
Imovane Zopiclone bør brukes til den laveste effektive dosen og bare i korte perioder
Hvis Imovane Zopiclone er nødvendig for å håndtere søvnløshet, bør den brukes i forbindelse med ikke-farmakologiske tilnærminger, for eksempel håndtering av søvntid, forbedret søvnhygiene, modifikasjon av livsstilsfaktorer og håndtere underliggende helseproblemer og psykisk stress.
Langvarig bruk av zopiklon kan forårsake toleranse og avhengighet, noe som fører til tilbaketrekking og tilbakevendende søvnløshet dersom stoffet er stoppet plutselig. En gradvis reduksjon i dosen og / eller frekvensen kan redusere sannsynligheten for tilbakekallingseffekter etter langvarig bruk.
Zopiclone elimineres via levermetabolisme, derfor øker leverfunksjonen for negative effekter. Hos friske voksne er elimineringshalvdelen av zopiklon etter en enkelt dose i 5 timer. Hos pasienter med leversvikt er elimineringshalvdelen utvidet til nesten 12 timer.
Risiko for bivirkninger større i eldre
Anbefalt dose for eldre pasienter er 3,75 mg. Dosen kan økes dersom den nedre dosen ikke er effektiv, men en høyere dose er mer sannsynlig å forårsake bivirkninger i det sentrale nervesystemet hos eldre.
Hos eldre pasienter er eliminasjonshalvdelen utvidet for Imovane-Zopiclone til ca. 7 timer, sammenlignet med 5 timer i yngre voksne. Risikoen for neste dag «Hangover» -virkninger som døsighet, kognitiv forverring og svimmelhet er derfor høyere hos eldre. Disse «bakrus» effektene setter eldre pasienter med større risiko for tilfeller, og kan også påvirke deres evne til å løpe.
Psykiatriske bivirkninger, inkludert depresjon, selvmord, psykose og schizofreni, har vært assosiert med bruk av zopiklon. Psykiatriske bivirkninger og paradoksale effekter som rastløshet, irritabilitet og aggresjon er mer sannsynlig å oppstå hos eldre.
